Bolognese Om Rasen

Bolognesen tilhører miniatyrrasene og er i familie med Bichon Frise,
 Bichon Havanaise, Malteser, Coton de Tulear og Løwchen.
 Den første Bolognesen i Norge kom til Toy-Fozzie`s kennel i 1989 . Importert av Eiliv Glette.
 Rasen har sitt utspring i Bologna i Italia og er derfor hjemlandet for rasen.
 Bolognesen har sin historie tilbake i renessansens tid på 1100-1200 tallet. Vi kan se store malere som Titian og Goya har flere malerier som forteller historien om Bolognese fra den tiden.Rasen har fra den tiden et rykte på seg for stort mot og gode egenskaper.Det er en stor hund i lite format og trenger ikke harde ord for å forstå, da den er lærevillig, med stor forståelse.
 Det sies at de fine fruer i Bologna av og til brukte den til å jage vekk innpåslitne friere.
 Helheten på hunden skal være en substansfull og kompakt type, med halen i en fin bue over ryggen, og med en pels som er småkrøllet ren hvit.
 Den originale rase standarden på fransk er på 8 A 4 sider.
 Som sagt var den store tiden for Bolognesen  i renessansen og de var høyt elsket hos de høyere sosiale lag rundt omkring, og en skulle nesten være adelig for og eie en Bolognese.
 En bankmann ved navn Cosimo Medici (1389-1464) sendte 8 stykker til Brussel som skulle deles ut blant den finere krets i byen.
 Kong Filip den II av Spania hadde også flere stykker hos seg.
 Madam Pompadur hadde en som var hennes store juvel.
 Katarina den store av Russland drev oppdrett og sendte flere til de kongelige i Europa også. På Naturhistorisk Museum i Wien står det en Bolognese som er utstoppet som var eiet av Keiserinnen Marie Therese av Østerrike.
 Bolognesen kan være litt reservert for fremmede, men er en flott hund i familier, lærevillig og grei og vil vere med på alt.
 Bolognesen skal ikke klippes, men ha en lang, litt rufsete pels som skal være fri for tover. Takket være noen ildsjeler i Europa så ble Bolognesen tatt vare på da den holdt på og dø ut, i 1980 åra var det nesten ikke noen igjen. Den har vokst fort de siste åra, muligens for fort, noe som ikke alltid er like heldig. Håpet er att rasen blir tatt godt vare på, og kan holde seg frisk og fin.